Cand. Litt.

I sommer har jeg lest så mange bøker at jeg innser at jeg bør komme i gang igjen med en litteraturblogg, om ikke annet så for å huske hva alle sammen handler om. Dessuten er noen av bøkene så viktige at jeg tenker at dere andre også bør settes på sporet.

I dag tidlig lukket jeg siste side i Jonathan Safran Foers Ekstremt høyt & utrolig nært, og sukket tungt over at den var ferdig, til tross for at jeg har lest som en gal de siste dagene for å bli ferdig. Bokens hovedperson, Oscar Schell, er ni år gammel og ikke helt som andre niåringer. Han prøver hele tiden å finne sin raison d'être, og skulker søndagsfransktimene sine for å reise hele New York rundt på jakt etter alle med etternavnet Black.

Nå kom jeg på hvorfor jeg sluttet å litteraturblogge i utgangspunktet - det er veldig vanskelig å uttrykke seg når noe har gått veldig inn på meg. Jeg brukte tre dager før jeg orket å fortsette til andrekapitlet, fordi hele boken åpner så sterkt at jeg var usikker på om jeg kunne fortsette. Dessverre blir boken litt svakere og mer slitsom mot slutten, men det forhindrer den ikke fra å bli en av mine største leseopplevelser noensinne. Noen bøker er rett og slett med å definere en selv som person, og det tror jeg absolutt denne boken har gjort med meg.

Det er lite annet å gjøre enn å innstendig be alle om å lese denne boken, om ikke annet enn for å lære hvor mange fugler som årlig dør av å fly inn i vinduer eller at frimerker ikke er verdt noenting uten marginalblokken. Eller at man kan sørge uten å gråte ned i Tårereservoaret hele tiden.

***
Hva jeg har lest i sommer (en liste mest for meg selv):
Salme ved reisens slutt - Erik Fosnes Hansen
Fakta om Finland - Erlend Loe
Kina - Torbjørn Færøvik
Kjærlighet i koleraens tid - Gabriel Garcia Marquez
Muschelessen - Birgit Vanderbeke
Der Jane Austen Book Club - Karen Joy Fowler
Suite française - Irène Némirovsky
Harry Potter and the Deathly Hallows - J. K. Rowling
Mette-Marit - en biografi
The Devil Wears Prada - Lauren Weisberger
Et bilde av Dorian Gray - Oscar Wilde
Scener fra et ekteskap - Selma Lønning Aarø
Sushi for nybegynnere - Marian Keyes
Francis Meyers lidenskap - Henrik Langeland
Ekstremt høyt & utrolig nært - Jonathan Safran Foer

I lys av siste tiders hendelser (man skal vel være ganske ignorant for å overse to brennende ambassader) er det utrolig spennende å lese "Ville Svaner". Jeg har tidligere vært litt skeptisk til denne boken, og jeg vil ikke si at det er godt skrevet. Setningene er veldig korte, det finnes ikke antydning til spenningsoppbygging og karakterbeskrivelsene er i høyeste grad mangelfull. Men likevel drives historien frem av det unike temaet Jung Chang har - hun bruker seg selv og sin familie for å beskrive Kinas historie, og det er jo i høyeste grad aktuelt. Den hjernevaskingen og indoktrineringen som unge kinesere på 60- og 70-tallet gjennomgikk er utrolig fascinerende lesning, jeg føler endelig at jeg kan forstå noe av den gudestatusen Mao og andre politiske ledere har fått opp gjennom tidene.
Det å forstå andre menneskers tenkemåte er en av mine hovedårsaker til å lese gode bøker, og for å vende tilbake til ambassadebrenningen, er det denne hengivne Maodyrkelsen jeg lett sammenligner med Muhammads status. Jeg som tenåring i Vesten kan ikke forstå hvordan noen kan holde noe så hellig at de går såpass drastisk til verks, men etter noen hundre sider med Ville Svaner føler jeg at jeg i alle fall er litt nærmere sannheten.

Hver gang jeg leser en sammfunsorientert bok, får jeg det for meg at jeg må lese mer av dem. Så mange bøker som jeg har tilgang på (nå tenker jeg særlig på Jungs enorme glede ved å få lese Louisa M. Alcotts "Småfrøkner", som jeg enkelt og greit kunne spasere inn på biblioteket og låne), er det utrolig at jeg ikke konstant sitter begravet i noe som kunne utvidet min horisont mer enn Marian Keyes klarer. Men samtidig er det dette med tunge bøker - de er utrolig tunge. Skal jeg komme meg gjennom de litterære klassikerne og dem som virkelig gjør meg til en bedre person, må jeg ha en god dose Naiv.Super og jentebøker av beste klasse.

Jeg vurderer å oppdatere en smule mer på denne hobbybloggen. Det får tiden vise.

Skulle bare en kort shoppingtur innom Oslo, og endte opp med tre bøker i pluss. Bokshopping gjør at jeg føler meg orgasmisk bra, og jeg fylte opp sekken med kilovis med klassikere. Jeg hadde jo selvfølgelig "The Hitchhiker's Guide To The Galaxy" fra før, men nå kjøpte jeg luksusutgaven, og håper at noen vil forbarme seg over mitt vanlige eksemplar. Dessuten fylte jeg jentekvoten med Bridget Jones, og en fantastisk liten bok jeg ikke husker navnet på, men som ser ut som en fyrstikkeske.

Det hjalp også at da jeg kom tilbake til skolen, hadde min QXL-bok dumpet ned i postkassen, og jeg var den heldige vinner av en overfylt bokhylle på folkehøgskole, hvor det liksom er meningen å være sosial, og ikke å fordype seg i litterære mesterverker. Men pytt, jeg er en av de heldige som kan holde skravla gående mens hjernen på autopilot skrider frem i Bridget Jones' heseblesende liv.

Ellers blir det jo mye studiekataloglesning for tiden, og det har også sin sjarm, til tross for heller sviktende litterære kvaliteter.

Av og til lurer jeg (og pappa lurer ganske ofte) på hva jeg skal med alle disse bøkene. Hvis jeg låner en bok og liker den, må jeg nemlig kjøpe den etterpå. Men siden det finnes så vanvittig mange bøker der ute i verdenen jeg skulle ha lest, blir det sjelden til at jeg leser bøker om igjen. Hvorfor i himmelens navn begynner jeg da å samle bøker i kilovis?

Grunnen er selvfølgelig at jeg er en røver på å låne ut bøker. Jeg har som mål å kulturere hele min omgangskrets med akkurat de samme litterære perlene som jeg selv har elsket, og jeg knusdigger å kunne vurdere "hm, vil denne passe henne? Vil han like denne?". I dag fikk jeg atter en gang sjansen, da Obelixen min informerte at jeg måtte låne ham en bok. Jeg var ikke vanskelig og be, og vips stod han med tre bøker i hendene, og et salig smil på undertegnede.
Samtidig gikk jeg meg selv etter i sømmene, innså at jeg er på god vei til å bli en engangsbruker (tenk på all regnskogen!) og tok frem en gammel klassiker - "The World According To Garp". Denne har jeg lest to ganger før, og er utrolig glad i den. Jeg har lest så å si alle John Irving-bøker, men denne har en spesiell plass i mitt store librofile hjerte. Starten hadde jeg faktisk helt glemt, så jeg storkoser meg på sengekanten med Jenny Fields' barneønske og hvordan hun reproduserer. Skal du lese en bok i år, leser du for få bøker.

I dag har jeg fått tilslag på mitt første auksjonsbud på QXL, og det var vel ikke overraskende at det var en bok.
Boken det er snakk om er selvfølgelig mitt første tilskudd til den hurtigvoksende haugen Ina-bøker, og det er kun 12 bøker i serien, så dette skulle da ikke ta så lang tid. Jeg merker jeg får et ekstra lite adrenalinrøsj av bokshopping - enten lærerne sier at dette er kapitalistisk tenkning eller ei. Jeg er rett og slett litt lykkelig i dag!

En annen grunn for å være lykkelig, er min stadige avansering på NT-avtalen. Jess, jeg har frivillig underskrevet å lese gjennom de 322 sidene i nytestamentet - det er faktisk ikke så ille som man vil ha det til, og det hjelper uhorvelig mye å ha noe å slå i bordet med om man skulle slumpe oppi en kristendomsdiskusjon. Hvilket skjer ganske ofte for mitt vedkommende, men det er en annen sak.

I dag var jeg for eksempel gjennom kolosserbrevet, hvor det står i 3,18: Dere kvinner, underordne dere ektemennene deres, som det sømmer seg i Herren. Paulus sa mye bra, men akkurat på dette punktet sitter en liten rødstrømpe inni meg og ønsker ham dit Beelsebub bor. Det er vakkert med "Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.", men neida; det er selvfølgelig mannen som skal lede kvinnen. Noe annet ville jo bare vært teit.

Bibelen skal derimot ha pluss for å være den eneste boken jeg har lest, som også ligger i full skala og gratis ute på internett. Dette synes jeg flere forleggere burde vurdere - neste gang jeg trenger et boksitat må jeg kanskje (gudbedre) hente boken og gjøre det på gamlemåten uten Ctrl+F.

Og med kun litt hjelp var vi litt nærmere målet. Om få strakser vil denne bloggen gå over fra en kjip prøveblogg til en utømmelig kilde av det jeg virkelig bryr meg om: BØKER! Tjo-bing, som jeg kunne sagt om jeg hadde vært så nerd.

Men først: Mat. Også lesere må ha mat. (Dagens visdomsord)

Vel, jeg ligger i sene nattetimer og pønsker ut en måte jeg som en litteraturnerd kan få blogge hemningsløst om all den fantastiske litteraturen jeg leser, uten å plage livet av faste Bærtur-lesere. Løsningen er overraskende nær - hva med å opprette en egen blogg for denne fascinasjonen? Og berre nokre tastetrykk etterpå er jeg i gang.

Hva som kommer her, er ennå noe uvisst, men det vil i alle fall handle om det jeg leser, i stor grad. Men for øyeblikket sitter jeg fordypet i Pauli brev til de forskjellige menighetene, så kanskje jeg må komme i gang med noe annet om jeg nærer et ønske om faktiske lesere.

Vel, velkommen skal du uansett være!