Cand. Litt.

Av og til lurer jeg (og pappa lurer ganske ofte) på hva jeg skal med alle disse bøkene. Hvis jeg låner en bok og liker den, må jeg nemlig kjøpe den etterpå. Men siden det finnes så vanvittig mange bøker der ute i verdenen jeg skulle ha lest, blir det sjelden til at jeg leser bøker om igjen. Hvorfor i himmelens navn begynner jeg da å samle bøker i kilovis?

Grunnen er selvfølgelig at jeg er en røver på å låne ut bøker. Jeg har som mål å kulturere hele min omgangskrets med akkurat de samme litterære perlene som jeg selv har elsket, og jeg knusdigger å kunne vurdere "hm, vil denne passe henne? Vil han like denne?". I dag fikk jeg atter en gang sjansen, da Obelixen min informerte at jeg måtte låne ham en bok. Jeg var ikke vanskelig og be, og vips stod han med tre bøker i hendene, og et salig smil på undertegnede.
Samtidig gikk jeg meg selv etter i sømmene, innså at jeg er på god vei til å bli en engangsbruker (tenk på all regnskogen!) og tok frem en gammel klassiker - "The World According To Garp". Denne har jeg lest to ganger før, og er utrolig glad i den. Jeg har lest så å si alle John Irving-bøker, men denne har en spesiell plass i mitt store librofile hjerte. Starten hadde jeg faktisk helt glemt, så jeg storkoser meg på sengekanten med Jenny Fields' barneønske og hvordan hun reproduserer. Skal du lese en bok i år, leser du for få bøker.